Et skoleår er gått!

.tuslet av gårde..

For ett år siden var jeg akkurat blitt ferdig med masteroppgava og utdanninga mi. Nå har jeg gjennomført mitt første år som lærer. Rart og herlig! (Nå er det første sommer på 10 år uten sommerjobb - sweeeeet). Dette skoleåret skulle jeg opprinnelig bare ha to klasser i kjemi, men etter ett par uker hadde jeg fått en naturfagsklasse i tredje også.. Dette innlegget er til dere kjære 3MK, as requested. Er de ikke flotte?!!!


Før første timen med denne fargerike gjengen husker jeg at jeg var rimelig spent. Ryktet hadde vel delvis gått foran og jeg hadde forstått såpass at det var en god blanding av folk og at det muligens var andre fag enn naturfag som var av interesse.. Så jeg lurte jo på hvordan dette skulle gå. Husker Ø så fint påpekte i starten at jeg liknet på Eddie Izzard.... Jo takk, satser på at det var fordi jeg hadde rødt hår og var morsom?!?! Kremt!

Siden dette er første og eneste hele klassen jeg har hatt, kommer dere nok alltid til å ha en helt egen plass hos meg. Og så har dere vært en så spennende gjeng som er lett å bli glad i.
Noen søte og uskyldige. Noen vimsete og rotete. Noen ivrige og interesserte. Noen liker å komme litt sent. Noen liker å være tidlig ute. Noen liker ikke å levere, mens andre leverer før fristen. De fleste liker forsøk - type smell og farge og lys! De fleste liker kake. De fleste like leik og moro.

Dette var jo årets russ.. Dvs. at jeg fikk føle litt på disse russeknutene.. Ja det er moro når halve klassen sier skål hvert femte minutt, mens andre halvdel sitter under pulten. Noen har vel aldri vært så ivrig på å svare på spørsmål som når "Svar-feil-på-alle-spørsmåls-"knuten skulle gjennomføres, kreative svar iallefall. For ikke å glemme når man skulle snakke et annet språk en hel time.. Ai ai. Og enkelte lå på pulten å sov.. Hardt russeliv.
Ja ja, i bytte mot at naturfagstimene kunne brukes til knuteskaffing, fikk jeg sove i ro og fred hver eneste natt i russetida!!


Det var jo også "morsomt" den timen hvor noen plutselig fant en viss blogg kalt Pocahontas.. Nå har jeg heldigvis unngått å legge ut de aller mest private detaljer i livet mitt. (Hvem skulle forresten ha interesse av det?!)


Her er Norges fremtid altså!

(Hvis noen føler seg utelatt fra bildene, så får dere sende over noe).

Takk for et flott år. Gleder meg til å se hvor dere havner, jeg har trua!!

En passende (?) sang til slutt.