Australia - Whitsunday Island.

Etter tre Australia innlegg har jeg besluttet å hoppe over enkelte punkter av turen foreløpig, og holde meg til absolutte høydepunkter. Which brings me to: båttur og snorkling. Du som kjenner meg undrer deg kanskje over at høydepunkter og båttur og snokling står i samme avsnitt. Og ja, du har så rett. Jeg er ikke vannmenneske, iallefall ikke saltvann (med hai i!!!), og får hetta av snorkling!!! Denne posten på turen var for Kari og Marie sin skyld. Det er vel kalt "taking one for the team", jeg skulle få shoppingdager i Sydney.. Jeg hadde med bok og musikk sånn at jeg hadde noe å gjøre når de andre skulle dykke eller snorkle.

Nå er det slik at dette innlegget egentlig burde hete "SEIER", for det er nettopp det denne turen ble. Jeg gledet meg ikke, men var klar for det som måtte komme. Og jaggu overlevde jeg ikke, og STORKOSTE meg (hvis vi ser bort i fra sykdom og sjøsjuke).

Vi skulle altså to døgn på katamaranen Powerplay (hvis du er interessert i å se hvordan en sånn ser ut kan du kikke her), 16 stk tilsammen + 3 stk crew! Det første vi får beskjed om når vi møter opp, var å ta sjøsyketablett. Det hadde vi allerede gjort, TAKK og pris! På vei ut fra Airlie beach så det slik ut.


Ny yy ydelig.

 

Det ser jo ganske idyllisk ut på bildet over. Heldigvis rakk de å ta bilde før det ble skikkelig sjø og vær.. Vi satt altså ikke der så lenge, men det var deilig så lenge det varte.

Det var jo ikke en gigantisk båt. Akkurat passe stor vil jeg si. Her er frokost, og til venstre under vinduet var min soveplass. Det var nydelig å se opp på stjernehimmelen om natta!

Så apropos seier. Jeg snorklet. To dager!


Er jeg ikke pen?!! RÅTT!



Etter snorkling er det kaffe, te og kjeks.

I tillegg til snorkling og båt var vi også i land på Whitsunday Island, øya som gir navn til øygruppa. Se på dette da!!

Det var ikke helt badevær når vi var der, men men. Sanda her er hvit og utrolig fin, og råskadende på elektronikk... Men den er vist veldig bra for huden, det følte jeg de sa om all strandsand i Australia.. Skulle vistnok bli 10 år yngre på hvert sted.. Burde være i minus nå..

The lovely crew, som var på jobb hele døgnet:

Kristi - hostess & Nicole - dykkeinstruktør ++.

Kyall - bildet sier vel det meste. Er også god til å grille kenguru.

Se alt hva jeg så, men ikke tok bilde av med eget kamera.

Australia - Rock the Centre!!!

Nå har vi kommet til høydepunktet på turen vår!!!! Oh yeah.

Mt. Connor?????? i bakgrunnen.

Adventure Tour Australia arrangerer 3 Days Rock the Centre; FANTASTISK!!!

Vi ble plukket opp tidlig en morgen sånn rundt kl.0610 (ikke no problem for vi var så sinnsykt jetlag'd) av et vidunder av en buss.. Med vår fantastiske sjåfør, guide og kokk; Nunu.

Day 1: Kings Canyon.

Etter en nydelig soloppgang fra bussen var første stopp dopause og evt. kamelriding på Stuart Mill/Well Camel Fram(??).

Interesting fact: Kameler ble innført til Australia tidlig 1800-tall. Disse ble mye brukt til frakt av materialer til bygging av jernbane. Afganere var leid inn som kameleksperter til dette. Når det ikke lenger var behov for kameler ble de bare sluppet fri, visstnok fordi eierne ikke hadde hjerte til å ta livet av dem. Nå lever det mellom 700 000 - 1 000 000 kameler i Australia, de fleste er frie. Dette betyr at hvis du klarer å fange en kamel, er den din!! Så mange gårdseiere bruker helikopter og samler sammen kameler en  gang i blant og selger videre til kjøtt eller turistridning.



Det er riktignok ikke lov å ta de som er i nasjonalparkene da.

Turen gikk så videre til Kings Canyon. Nå skulle jeg gjerne kommet med masse bra info om Kings Canyon, men det blir det ikke. Jeg kan heller vise noen bilder og kanskje overbevise deg om å dra hit selv.



Dere kan jo gjette hvor de underjordiske elvene går.

Hva er opp og hva er ned?

"Se i kamera folkens! Takk!"

Day 2 Uluru.

Dag to begynte også tidlig; kl.0545 var det å toaste seg hvitt brød og smøre på peanøttsmør eller nydelig vegemite. Så var det å sæla på (bortsett fra at det ikke var sæler i bussen da). Det store målet var Uluru, tidligere/også kjent som Ayers Rock. Uluru er det opprinnerlige navnet, og navnet aboriginerne har på fjellet. Den lokale aboriginerstammen er Anangu.


Det nærmer seg.

 

Se så flott!!

Dette var et veldig spennende fjell. Sandsten. Vi gikk rundt denne stenen, og det tok nærmere 1,5 timer. Det var mulig å gå opp også, og som vi fikk lyst til det. Aboriginerstammen i området ser på fjellet som hellig og ønsker ikke at turister går opp her. Så da tenkte vi sånn at hvis jeg ønsker at folk skal respektere min tro, så må vel vi gjøre det samme. Det var også området rundt stenen hvor det ikke var lov å fotografere, og det var kvinne- og mannsområder, hvor det motsatte kjønn egentlig ikke skulle se på stenen. Dette var litt vanskeligere, men vi prøvde.



Jeg fant en krakk.



Norwegian picture!

Uluru i solnedgang.

Day 3 Kata Tjuta.

Kata Tjuta, tidligere The Olgas, betyr "many heads". Veldig kult, og annerledes enn Uluru.

Fra bussen.

Soloppgang.



Karingana Lookout.

Soving.

Denne turen var en campingtur. Vi skulle sove rundt bålet under åpen himmel, i Swag!!! Jeg som aldri hadde hørt om Swag før visste lite om hva jeg gikk til. Marie derimot.. Swag er en genial tysk oppfinnelse for camping på fast sted eller bruk av kjøretøy for frakt. Denne saken som var ansvarlig for de beste nettene i Australia består av et tykt liggeunderlag med et regntett trekk. Det var til og med en flapp som du kunne ta over hodet i tilfelle regn. Vi måtte bare huske å legge skoene under swag'n sånn at ikke dingoene tok de i løpet av natten!!

Beste søvnen i Australia.



Australia - Alice Springs

Etter ett døgn i Sydney gikk vår tur videre. Nå skulle vi inn til The Red Centre, og da menes jeg rødt! For å se denne røde ørkenen dro vi på en tur arrangert av Adventure Tour, men før og etter denne bodde vi i Alice Springs. Alice Springs er en ganske øde liten by midt inni Australia som eksisterer mye for backpackere og andre turister.

Første dagen vår her bestod av å utforske sentrum. Dette bestod av ei handlegate hvor de hadde steder å spise og butikker som solgte souvernirer, hatt til Marie, veske til Mari og mange kort til oss alle. Her fikk jeg min første kenguruopplevelse. Kengurusandwich :-) Det funket det.

En av de kanskje få store opplevelsene i Alice Springs var Katja's Kafe. For dere som kjenner meg vet dere vel at jeg ELSKER kafe. (Jeg gir Mamma og Bestemor æren for min forkjærlighet for kafegåing.) Men jeg er ikke ukritisk til kafeen. De beste kafeene har hjemmelaget mat og en gjennomført stil på stedet, gjerne litt gamle møbler, men gjennomført er stikkordet!!

Når vi gikk bortover hoved-/handle-/gågata i Alice sto det et lite lilla skilt med pil og Katja's Kafe. Og vi tuslet bort for å se om dette faktisk var noe å satse på. Og så kikker vi inn vinduet og ser masse farger, men skremmende få folk. Var det er dårlig tegn? NEI! Vi gikk inn og bestilte nydelig kakemat.

Min kaffe med pastinakkake!! Akk.

 

To gode naboer i fargede omgivelser.



En glad hatteeier.

Denne kafeen likte vi faktisk så godt at vi spiste middag her også, gresskarsuppe og tomatsuppe!!! Nam nam.

Etter vi hadde vært på tur til Uluru mm (blogginnlegg kommer senere), ble vi alle litt inspirert av denne australske outbacken og ønsket oss en ny hatt.


Angrer på at jeg ikke kjøpte meg hatt.

Nå var disse hattene såpass dyre at det var kun Marie, som jo har bodd i Australia et halvt år, som kjøpte seg en råtøff hatt. For deg som vil prøve å forstå fasinasjonen for slike hatter, se McLeod's Daughters på tv.

Vi bodde på Haven Backpacker Resort når vi bodde i Alice. Dette var et bra, men noe kjølig. Vi skulle mekke oss middag etter Ulurutur, og gikk for pizza. Det viste seg dessverre at det ikke var stekeovn på hostellet, så da ble det å steke i steikepanna....

Jeg kan avsløre at toppen så bra ut, bunnen var svart, men smakte like godt..

Terningkast Alice Springs: 4, takket være Katja.

Australia - ankomst Sydney

Etter en del fundering har jeg kommet fram til at jeg skal gjøre dette kronologisk. Muligens endrer jeg dette etterhvert, siden jeg mangler ikke har bildene fra de første delene enda.... Dette innlegget er iallefall om vår første dag i Sydney.

Entering Australia.

Jeg vet ikke om du har sett mye på Border security på MAX, det har både Kari og jeg (tror forresten Kari har sett litt mer enn meg..tv-slave.). Det er en australsk dokumentar serie fra grensevakten på australske flyplasser. De filmer alltid dumme utlendinger som har ting i kofferten som de ikke skal ha, og så blir de ofte sinte. Men vaktene er alltid ganske trivelige og høflige, som de fleste australiere!!!

Når vi kom til Sydney airport og skulle igjennom border security så står det et stort skilt det som forteller oss at de filmer Border Security nettopp idag!!! Hihi og artig var første tanke. Hjeeeeeeelp var andre. Nå hadde verken jeg eller Kari med forbudte ting inn i Australia, men vi måtte fylle ut et rimelig detaljert skjema, se under.

Begge hadde jo med et stort reiseapotek fra Norge.. Vi spurte barsk australiervakt ved passkontrollen om vi faktisk måtte krysse på punkt nr.1, hvilket vi måtte... Så Kari og jeg krysset av for "medicines, steroids, illegal pornography, firearms, weapons or illicit drugs". I sånne litt usikre situasjoner blir jeg litt småstresset, og tør påstå at min reisevenninne var litt lik... Og så lurte vi jo litt på om vi kanskje hadde jord på skoa våres også.. Tøffe tak.

En del av meg hadde ganske lyst til på å komme på tv, men egentlig ikke.. Ikke etter over et døgn på fly. Vi var ikke på vårt fresheste akkurat (synd jeg ikke har bilde av det)...
Den skuffende slutten på dette var at vakta kikket på oss og spurte; "Medicines?" og sendte oss rett gjennom. Ingen tvfremtid på oss, ikke måtte vi åpne bagasjen vår, ikke ble vi kroppsvisitert av en barsk australier.. Litt skuff, men vi var vel ganske lettet!!!!!


Jippi!! Kl.0800

Da dro to svært jet-lagged chicks til storbyen. Her fikk vi vår første opplevelse av Australsk matkultur. Scones!! NAM NAM NAM!! Som de faktisk serverer med smør, syltetøy og pisket krem. Var ikke siste gang vi åt scones nei, hvilket kan forklare at buksene har blitt litt trangere..

Scones! Legg merke til hvor fresh Kari faktisk er etter 27 timer reising.

Se hva vi fant like ved kaféen.

Skal jeg være helt ærlig så var operahuset bittelitt skuffende, dog kult. Veldig tøft å få se det i virkeligheten. Men det var gulere enn man tror.

Etter noen timer kom tredje kvinne for å gjøre gjengen vår komplett!!!

Sydney viste seg å være en ganske sjarmerende og ikke veldig stressende storby. Vi var såpass feil tidsmessig i hodet så vi orket ikke å kikke så alt for mye i butikker, men jeg fant noen butikker jeg kunne ønske å bruke restbudsjettet mitt når vi kom tilbake mot slutten av reisen...

Australia - innledning.

For litt over tre uker siden satt jeg på flyet til Australia. Akkurat da var jeg ikke veldig høy i hatten. Jeg sier alltid at jeg er så glad i reise, men å dra så langt av gårde er faktisk ganske skummelt. På flyet husker jeg at jeg sa til meg selv at jeg bare må sørge for at jeg overlever i tre uker, så er jeg hjemme i  Norge igjen. (En stor trøst var jo at Kari og Marie skulle være med. Og når vi nærmet oss Sydney, begynte jeg også å glede meg veldig.)

På vei nedover møtte vi ei dame som tok denne turen to ganger i året. Flyturen til Sydney var for oss 1,5 time til Helsinki, deretter 11,5 timer til Singapore og så ca 8 timer til Sydney - hvilket er ganske langt altså. Jeg må si at jeg ikke hadde noen som helst forståelse for folk som gjøre en slik reise flere ganger, eller folk i Norge som flytter ned dit og må reise den lange veien hjem for å besøke familie og slikt. Det er jo helt sinnsykt langt unna Norge!!!!!

Når jeg for noen dager siden satt meg på flyet fra Sydney ble jeg utrolig trist av tanken på å forlate Australia, (selv med både hadde feber og fæl hoste...). For et fantastisk land, jeg skjønner hvorfor folk vil bo der, jeg skjønner hvorfor folk velger å reise hit flere ganger. Jeg vil tilbake!!! Jeg skal gjennom de neste innleggene prøve å forklare hvorfor, ikke vet jeg om jeg klarer det, men jeg skal prøve. Dette er altså innledningen på min rapport fra tre gode venninners vandring i gjennom store deler av Australia.