Det kan jo kanskje være greit å vite den "korrekte" (og da mener jeg Astrid Skår sin) definisjonen på ordene som er til avstemming nå.
Akkedere
"Fra latin accodare som betyr bli enig om, det vil si forhandle, treffe avtaler. Samme ord er akkodere som trolig var det opprinnelige, og så har dette blitt forenklet til akkedere. Substantivet er akkedas."
Ad undas (ikke ad dundras Ingeborg):
"Uttrykket er latinsk og betyr 'til bølgene', det vil si at noe går over bord, går tapt. Når noe går '
ad undas', er det borte for alltid. Noen bruker også uttrykket i bokstavelig forstand."
Døgenikt
"Fra tysk dögen som betyr 'duge' og nichts som betyr 'ingenting' har vi fått uttrykket om personen som ikke duger til noe."
Eplekjekk
"Ordet betyr bråkjekk, overlegen, kjapp i kjeften. Hvor gammelt ordet er, vet vi ikke. Det ble populær og begynte å dukke opp i avisene i 1990-årene. Det er gjettet at vi har det fra svenskene som bruker 'äppelhurtig' - et nyord i svensk fra 1950-årene."
Kilde: "Utrydningtruede ORD Samlebind", Astrid Skår.
Jeg skjønner ikke hva du mener med at disse ordene er utdødd? Jeg bruker eplekjekk, døgenikt (selv om jeg riktignok alltid har trodd det har hett døgnedikt), og ad undas (addundas) flittig!
SvarSlett