På fredag hadde jeg besøk av to machokarer som hadde en heftig og veldig mandig diskusjon om filmer som jeg og mange andre mener går under "jentefilm". Én av de barske mente Stolthet og fordom var kjempe bra, og egentlig ikke en "jentefilm", mens den andre mandige mannen mente at Love Actually ifølge ryktet skulle være en "semi-jentefilm" som mannfolk kunne like..
Jeg vet nå hva jeg tror og mener om begge, men valgte å holde det litt for meg for å øke sannsynligheten for at vi faktisk skulle se en av de diskuterte!!
Vi endte opp i kjellerstua, til min (muligens ikke deres) store glede, under hvert vårt pledd mens vi så Love Actually (vet jeg lovte kara å si vi så Die Hard 4, men ingen kommer til å gå på at jeg så den...) og spiste kirsebæris av mine søte pentikskåler!!
Respect karer, dere vil fra nå av ha en helt egen og stor plass i mitt hjerte!! Sukk.Men denne kvelden satt igang noen tanker.. Blir vi hjernevasket av sånne filmer, får vi noen forventninger til karer som de ALDRI i en sinnsriktig verden kommer til å leve opp til. Eller klarer vi faktisk å skjønne det?? Drømmer du om at "Mr. Darcy" kommer å bedyrer sin kjærlighet etter noen ytterst få meningsutvekslinger? Eller ville du trodd fyren var gal hvis han plutselig etter noen søte blikk og dårlig komunikasjon, har lært seg norsk og kommer til faren din som følger han til jobben din og så frir midt i offentligheten??
Jeg vet hva jeg ville tenkt, men hvis noe liknende han over hadde fridd, skulle jeg tenkt meg godt om før jeg sa nei, ja!!Til slutt, for de som lurer, så blir jeg i Trondheim iallefall ett år til!! Men takk for hederlig innsats på avstemminga, spesielt til Maria, er ikke alle som gidder logge på alle pc'ne på MF for min skyld!! Som takk får du endelig et bilde, fra 1.maihelga!
