Tangere

Jeg kjørte akkurat forbi et lite sted i Gudbrandsdalen hvor det var et konditori hvor det satt folk og tok seg en liten lørdagskaffe. Jeg kjente at jeg ble glad inni meg(ikke utenpå?!) av å se det.. Hvorfor det?, kan du spørre, og det var det jeg også begynte å tenke på. Jeg har ikke kommet frem til noe svar, men det ledet tankene mine videre. Det er ikke så ofte jeg har verken filosofiske eller spesielt dype evt svevende innlegg her på bloggen, så kanskje vi kan ta oss råda til det i dag.

Jeg kan ganske ofte bli irritert over andre folk, ikke minst folk jeg ikke kjenner men observerer på gata eller ellers. Dumt, men sant. Kanskje har de en teit gange, rare irriterende fakter (for eksempel smatting eller ansiktsuttrykk), høylytt klining nedover hele Gudbrandsdalen eller de står for nærme bagasjebåndet på flyplassen (dette siste punktet kunne vært tema i et annet blogg innlegg eller kunne vært et «bevis» på at jeg og andre mattelærere ikke lykkes alltid). Kanskje det var derfor jeg ble så glad, fordi jeg fikk observere noen, men uten å plukke opp noen særtrekk. Jeg fikk et bittelite blikk inn i livet deres (uten at jeg lærte noe særlig om dem), uten at de så meg en gang. Og jeg tror de hadde det bra, for lørdager på kafe er ofte en god ting (kanskje ikke i Trondheim, når barnevognmafian tror at ungene har veldig lyst til å gå på kafe i dag også;-).

Akkurat nå sitter jeg ved siden av en på toget, naturlig nok. Jeg vet ikke hva han heter, jeg vet ikke hvor hvem han er. Det jeg vet er at han er syk, enten tåler han togkjøring dårlig eller så smitter han meg i skrivende stund med spysyken. Du kommer ganske nær noen når de er så dårlig. Ganske rart å tenke på (eller kanskje ikke) at du ser noen i en så sårbar situasjon, men så er det det. Mest sannsynlig vil vi ikke møtes igjen. Hm.

Tenker du noen gang over hvor mange mennesker du ser i løpet av livet, hvor mange som ser deg i løpet av livet ditt? Da snakker jeg egentlig ikke om de du kjenner og treffer daglig, men de du går forbi, de du kjører tog med, de du sitter på kafe samtidig med.  Tenk på alle de du ser i løpet av livet, som egentlig ikke har noen særlig innvirkning på livet ditt, samtidig som det hadde vært veldig annerledes om de ikke var der.. De er vel ikke med å utvikle deg som menneske, men de fyller opp rommet rundt deg.. Fiffig.

Vi er på en måte hverandres liv.. En annen gang skal jeg skrive noe om å være en del av livet til folk du er glad i, for det gjør meg nok mer glad enn å observere noen på en kafe.

(Eller kanskje jeg bare ble glad fordi sola skinte og jeg skal treffe familie og gode venner.)

Gospelstemning i stua.

Jeg trodde et lite øyeblikk at jeg slapp unna rettinga ikveld, et lite 10-minutt funket nemlig ikke innlevringsmappa på fronter elevene hadde levert inn rapportene sine i.. Men jaggu gikk det seg ikke til...

Da er det godt å ha litt godmusikk på anlegget:

Normalt er jeg litt for orginalartistversjoner.. Men denne gjør hu her absolutt best.

Pocahontas.

Enkelte har spurt meg hvorfor bloggen heter Pocahontas. Og som du kanskje kan tenke deg så har det med Disneyfilmen Pocahontas å gjøre. Jeg husker ikke akkurat når jeg så den, men jeg husker jeg ble veldig grepet av filmen og ikke minst musikken!! Og det var kanskje da Natur og ungdommen i meg våknet til live..

Jeg tror Sigird hadde cd (evt kasett) med filmmusikken. Men tror det var Anita Skorgan som sang, på norsk. Så for meg er det nesten det som gjelder.Har du ikke sett filmen, må du gjerne ta deg en tur!! Jeg har ikke sett den på mange år.



I tillegg må jeg jo si at jeg liker karakteren Pocahontas. Ei naturlig, pen, sterk og god dame!! som følger hjertet sitt! Akk! Minner det deg om noen?!!

(Illustrasjon hentet fra rett etter innebandytrening. Og, ja, vi vant!)

Noe du sikkert ikke lurer på er hvorfor jeg skriver om det først nå.. Jeg ble minnet om Pocahontas her om dagen når jeg var på en fantastisk russerevy på Katta og de sang en versjon av godsangen Colors of the Wind - nemlig Økologisk kaffe og speltmjøl. Kort fortalt var budskapet at går du på Katta kan du være akkurat hvem du er, for her er det høyt under taket, men du bør handle klær på Fretex og mat mm på Helios. Herlig selvironisk!!

Igjen på skatten.

Det ser lovende ut for selvangivelsen.. Og jeg har allerede rukket å bruke mesteparten av det jeg skal få tilbake på:

AUSTRALIATUR!!!!!!!!!

Sammen med denne fantastiske damen:

Sammen skal vi møte Marie. Se på mitt flotte reisefølge i sommer!!!!



Budsjett og basar.

Oppdatering på mitt strikte budsjettliv er at det går ok.. Her er en konsekvens av budsjettlivet:

De har nemlig 4 for 100kr "tilbud" på ICA. Selvfølgelig hadde jeg spart mer enn 30 kr hvis jeg hadde gått til Rema i stedet og kjøpt et billigere dopapir... Men men. Det er overraskende pinlig å handle så mye dopapir at du så vidt klarer å få det med deg hjem..

I helga var det basar i Betania og jeg vant (som vanlig). Denne gangen vant jeg et strikket pledd og ..... ET DIGITAL KAMERA!!! Weee! (Jeg hadde et fra før, men det er noe gammelt). Hihi.

Mitt nye kamera har en veldig kul funksjon!! Nemlig fisheye. Jeg klarer ikke helt å forstå at det er behov for dette til noe, men det er hysterisk artig.

Jeg har noen flere artige, men har ikke mottatt noen godkjennelse til å bruke de.. Men kommer du på besøk kan du få se Snoopi-Arne, Muskel-Erlend og Langbein-Jon Arne!! Haha!

Island 4: Kafélivet.

På Island spiser de lam, føll og fisk (og en del annet da). Jeg fikk dessverre ikke smakt føll, men elevene som smakte sa at det var kjempe godt!! Til og med største hestejenta prøvde seg på dette, og var utrolig fornøyd.

Jeg er veldig glad i kafeer, og spesielt de som skiller seg ut. Derfor er det godt at jeg bor i Trondheim, jeg har enda ikke kommet over en by i Norge med bedre og tøffere kafeer enn mer. Men kanskje Reykjavik er en god konkurrent. Jeg har allerede nevnt Hamborgara Fabriken. Veldig kult sted. De hadde ei diger blå ku hengene i taket med strikkajakke på!! Haha! Jeg tok ikke bilde, men Hilde har mange gode bilder!!

Her er The Lambburger og desserten siste kveld (dessverre er det ikke bilde av den NYDELIGE skyrkaken vi spiste en kveld tidligere).

De har veldig gode kokosboller/brød på Island.. mmmm.

En annen kveld var vi på The Laundrette. Også et veldig hipt sted (selv om desserten ikke var kjempe god her da). Men de hadde en veldig kult barvegg (eller hva man nå kaller det).

Her solgte de blant annet denne (hahaha):

Jeg fikk ikke smakt på denne, men Egils Gull var god, så den går vel ned denne også!

Til slutt noen dessertbilder fra Askur, en restaurant som serverte nydelig lam og veldig mettende desserter..

Island 3: Ord og uttrykk..

Jeg skal dessverre ikke gå dypt inn i oppbygning og utviklingen av det islandske språket, ei heller diskutere hvorfor vi ikke snakker likt når vi er ca samme folk.. Noe galt har iallefall skjedd siden han Ingolf Arnarsson måtte forlate Sunnfjord (etter et mord) og satte sine føtter på Island. Vår kjære guide Alda lærte oss nemlig følgende:

Norsk                    Islandsk
rom                         herbergi
seng                         rom
sengekant                 romstokk
madrass                   dina
puta                         kuddi
dyna                        seng

Du kan jo prøve å si: "Jeg har ei god seng på rommet. Jeg legger med ned på madrassen og drar dyna godt over meg."
Hvem som skal ta på seg skylden for en liten forskyvning ble vi ikke helt enige om..

Islendere er opptatt av å ta vare på kultur, land og språk. Dette betyr at de ikke adopterer/adapterer ord fra engelsk eller andre i like stor grad som oss. Noen eksempel:

Norsk                    Islandsk
radio                       utvarp
TV                          sjonovart
mikrobølgeovn        örlitiogn (selvfølgelig)
data                        tölva

Ganske kult!

Det er ikke store folket og de er som sagt opptatt av sitt særegne og ta vare på folket. Derfor ønsker de veldig å få opp folketallet, som per i dag er rundt 320 000. På Hamborgara fabrikken som vi spiste et par ganger (veldig kult sted) hadde de ei stor tavle med nøyaktig innbyggertall. I løpet av dagene vi var på Island økte det fra 320 019 til 320 025. Siste innbygger ble annonsert mens vi hadde avslutningsmiddagen vår siste kvelden. Da gikk de bort og snudde om til 320 025, og gratulasjoner gikk over høytalerne og alle klappet!!