For litt over tre uker siden satt jeg på flyet til Australia. Akkurat da var jeg ikke veldig høy i hatten. Jeg sier alltid at jeg er så glad i reise, men å dra så langt av gårde er faktisk ganske skummelt. På flyet husker jeg at jeg sa til meg selv at jeg bare må sørge for at jeg overlever i tre uker, så er jeg hjemme i Norge igjen. (En stor trøst var jo at Kari og Marie skulle være med. Og når vi nærmet oss Sydney, begynte jeg også å glede meg veldig.)
På vei nedover møtte vi ei dame som tok denne turen to ganger i året. Flyturen til Sydney var for oss 1,5 time til Helsinki, deretter 11,5 timer til Singapore og så ca 8 timer til Sydney - hvilket er ganske langt altså. Jeg må si at jeg ikke hadde noen som helst forståelse for folk som gjøre en slik reise flere ganger, eller folk i Norge som flytter ned dit og må reise den lange veien hjem for å besøke familie og slikt. Det er jo helt sinnsykt langt unna Norge!!!!!
Når jeg for noen dager siden satt meg på flyet fra Sydney ble jeg utrolig trist av tanken på å forlate Australia, (selv med både hadde feber og fæl hoste...). For et fantastisk land, jeg skjønner hvorfor folk vil bo der, jeg skjønner hvorfor folk velger å reise hit flere ganger. Jeg vil tilbake!!! Jeg skal gjennom de neste innleggene prøve å forklare hvorfor, ikke vet jeg om jeg klarer det, men jeg skal prøve. Dette er altså innledningen på min rapport fra tre gode venninners vandring i gjennom store deler av Australia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar